AIS-nettverket har lenge vært brukt som et internasjonalt antikollisjonsverktøy til sjøs, men de siste årene har flere også tatt i bruk personlige AIS-sendere som monteres i redningsvester.

Hvis mannskap faller over bord, vil den personlige AIS-senderen aktiveres når vesten blåses opp. Da sender den ut et nødsignal som kan plukkes opp av fartøy med AIS-mottakere, samt fly og redningshelikopter. Brukes sendere som Ocean Signal MOB1, vil den også aktivere DSC-alarmen på fartøyet mannskapet falt fra, slik at resten av besetningen blir varslet om situasjonen.

Ettersom AIS-senderen kontinuerlig deler posisjonen med båter og redningshelikoptre, vil den bidra til å redusere tiden det tar å finne den savnede. I tillegg har AIS-senderen et strobelys som aktiveres i kontakt med vann, noe som gjør det enklere å se en person i vannet – spesielt når det er mørkt eller dårlig sikt. 

Det er ikke bare de som jobber om bord store fartøy i værharde havområder som er utsatt for alvorlige ulykker. Faktisk viser tall fra SINTEF at over halvparten av dødsulykkene rammer fiskere som jobber om bord sjarker, ofte alene.

Da vil en AIS-sender være ekstra viktig, ettersom det ikke er noen andre om bord i båten som kan varsle om ulykken eller bidra i en redningsaksjon.